AI-prosjekter som starter med teknologien feiler

Jeg bruker AI-agenter hver dag. De gjør research, skriver utkast, holder oversikt over prosjekter og sjekker kvaliteten på det jeg leverer. Men det begynte ikke med en plan.

Det begynte med en idé jeg ville teste. Den førte til noe som fungerte, som ga nye idéer, som førte til nye forsøk. Hver gang jeg oppdaget noe som tok unødvendig mye tid, ville jeg se om det gikk an å løse det. Noen ganger gjorde det det. Andre ganger ikke. Over tid ble det et system.

De fleste som spør meg om AI vil vite hvilket verktøy de skal velge, eller hvordan de kommer i gang. Jeg spør alltid det samme tilbake: hvor opplever du mest friksjon? Finn det friksjonsområdet som er lettest å løse, og start der. Et AI-prosjekt som begynner med «vi skal bruke AI» ender som regel med et verktøy ingen bruker, eller en pilot som aldri forlater pilotfasen.

Og selv når du starter riktig, møter du ting du ikke forventet. Verktøyet husker ikke det du sa i går, mister tråden midt i en oppgave, og gir deg selvsikre svar som er feil. Det er en del av pakka — og grunnen til at det lønner seg å starte smått.